...for meg.
Tanken bak denne bloggen var i utgangspunktet å ha ett sted hvor jeg kunne skryte av ting jeg hadde laget, få positive tilbakemeldinger og føle at folk syns jeg var flink.
Enkelt og greit, men noe gikk galt.
For ett eller annet sted på veien ble min egen dømmekraft verdiløs. Det at JEG var fornøyd med det jeg hadde laget var ikke nok, jeg måtte ha mer.
Scrapbookutfordringer ble svaret, trodde jeg - for jeg innså fort at det var ikke mange som fant bloggen min sånn helt uten videre, men hvis jeg deltok i scrappeutfordringer, så var designteamet bak hver utfordringsblogg nødt til å legge igjen kommentar! Hurra!
Jeg la inn kort eller det jeg hadde laget på alle utfordringsbloggene jeg fant - jo flere utfordringer, desto flere kommentarer!
Jippi ... en stund....
Så jeg måtte lage mer - bli med i enda flere utfordringer, men jeg innså også at det var så mange i miljøet som var så innmari flinke!
De brukte så mange kule produkter som jeg ikke hadde, kunne så mange teknikker jeg ikke hadde lært, så jeg begynte å følge bloggene deres for å lære.
Mange blogger!
Vi snakker hundrevis av blogger og hver gang jeg skulle sette meg ned og skape noe, skulle jeg bare titte innom og se hva andre hadde laget i det siste.
Og der satt jeg. Time etter time, dag etter dag.
Fullstendig fordypet i andres kreativitet, med mindre og mindre tro på min egen... for dét der klarer jo ikke jeg å lage - hvertfall ikke uten samme utstyr...
Neste skritt ble nettbutikker og eBay. Der fikk jeg tak i ALT det de andre brukte, det var bare å bestille og plutselig kom det hjem til postkassen min. Deilig shoppinglykke.
Nå fordelte jeg tiden ganske jevnt mellom å se på andres kreativitet, handle inn det jeg trengte for å bli like kreativ og flink, og det å pakke opp varer fra hele verden som på et magisk vis kom inn i mitt scrapperom.
Det tok ikke lang tid fra shoppinglykke ble til dårlig shoppingsamvittighet.
Det eneste jeg ikke brukte tiden på var egen kreativitet, til det var det ikke noe tid igjen. Så selvtilliten på at jeg kunne skape noe vakkert lå begravet langt nede mellom missunnelsen til andre og skammen over alle pengene jeg hadde brukt.
Tilslutt var det stopp.
Jeg klarte ikke være kreativ når jeg slet med mindreverdighetskomplekser ovenfor så godt som alle andre scrappere der ute.
Jeg fant ut at jeg trengte en pause, fra shopping, scrapping og dårlig selvbilde.
Jeg har klart å lage ting "på bestilling". Enten det var julepresang fra meg, bursdagpresang til en spesiell eller noe annet til en spesiell anledning, men utover det har det vært tørke. Lenge.
Jeg begynner å bli klar for å gå ned i kjelleren og det fine scrapperommet jeg har igjen, men har lært at Mac'en må bli igjen oppe. Jeg har bestemt meg for at det eneste scrappeutstyret jeg har lov til å kjøpe i 2013 er lim. Alt annet har jeg og da mener jeg ALT!
Jeg skal innrømme at jeg i min scrappe-finne-meg-selv-pause har overført problemet til garnbutikkene i nabolaget, men der også er det nå kjøpestopp til ALT garnet er strikket eller heklet opp.
Jeg tror jeg kan si med hånden på hjertet at jeg kan scrappe, strikke eller hekle flere timer hver dag ut året og fortsatt ha både papir, pynt og kanskje litt garn igjen, så det er på ingen måte synd på meg.
Forhåpentligvis så vil denne posten også være med på å hjelpe, for nå er det nye takter og blanke ark som gjelder - og da mener jeg ikke ark av størrelsen 12 x 12 inches!
Ha en superduper kreativ vinterferieuke der ute!
Klem
